hits

Begynnelsen til mitt lille verdenseventyr

- Jeg hadde aldri vrt i nrheten av et fly fr jeg den 23. juli 1961 befant meg p Fornebu sammen med omkring 15 andre gutter og menn som var pmnstret MS Francisville. I tillegg ver det flere andre som skulle til andre bter. Vi skulle til Rotterdam og skulle lande p en kjempestor flyplass som hette Schiphol - mellom Amsterdam og Rotterdam. P Fornebu stod fly i alle strrelser- og fasonger parkert, i vente p f ta av til de lysebl hyder. Vet ikke hva som var grunnen, men det tok sin tid fr vi fikk anledning til g ombord i flyet. Det viste seg vre et litt eldre charterfly, gulmalt av typen DC3. Det hadde et bltt og hvitt flagg p halefinnen, noe jeg senere lrte tilhrte Fred. Olsen. Han er vel mere kjent som skipsreder enn luftfartselskap. Jeg visste ingenting om ting som "trykk-kabin" etc. Dette flyet hadde ikke det og det skulle jeg etter hvert f erfare betydningen av.

Dette er samme typen fly, Fred. Olsen DC 3, som jeg var med p i min frste flytur. Illustrasjonsfoto

- Da alle mann, mener huske at det var et par kvinner ogs, omsider fikk innta setene ombord i flyet, var spenningen p topp hos meg. Vi kom oss etter hvert opp i lufta. Vret var strlende og jeg fulgte nye med landskapet under, da jeg hadde ftt vindusplass p babord side - rett bak vingen. P turen oppover braket og smallt det i rene. Dette ga seg da stort sett etter hvert nr vi var kommet opp til det som jeg n vet heter apex (hyeste punkt). Det gjorde egentlig litt vondt i rene hele veien. Jeg hadde jo aldri hrt om utligne trykket i rene p den tiden. Vi fly utover Nordsjen. Den var knall bl i likhet med himmelen over. Jeg kan ikke huske hvor lenge vi hadde vrt i luften, da min betraktning av verden utenfor pluselig ble helt svart! Kan egentlig ikke huske om jeg ble redd eller om jeg tok form av et sprsmlstegn. Kort tid etter at min lysebl betaktning av verden brtt bel avbrutt, kom en rolig stemme over hytaleranlegget ombord. Denne forkynte som den naturligste ting i verden at det var litt problemer med babord motor og at kapteinen hadde stoppet den. Denne flymaskina fly utmerket med bare en motor. Det viste seg holde stikk. Tror vi landet p Schiphol etter ca 3 timers tur. Fra nedstigningen husker jeg at det gjorde fryktelig vondt i rene og at jeg vel p det nrmeste var helt dv etter vi  landet. Det tok flere dager fr hrselen var helt tilbake. Senere fikk jeg vite hvorfor min betraktning ut vinduet skiftet fra lysebltt til kullsvart. Det var et oljetrykks-rr som hadde sprunget lekk og sprayet hele babord side med svart motorolje.

MS Francisville var min frste bt i 1961. Jeg var messegutt i de 7 mnedene jeg var ombord. Foto: Privat arkiv

- MS Francisville var enda ikke kommet inn til Rotterdam havn da vi ankom. Vi ble fraktet til sjmannshotellet i Rotterdam. Der ble vi vel nrmere en hel uke fr bten kom inn til havn. Det var nrmest ingen av oss som hadde noe srlig med penger. En av karene blant oss var maskinsjef og kunne nok dette gemet bde ut og inn. Han fikk ordnet med agenten vr i Rotterdam slik at vi fikk et lite forskudd p hyra. Jeg fikk 10 gulden som p den tiden tilsvarte omkring 20 kroner. Sammen med et par andre gutter p min alder, dro vi p byn! Vi mtte jo sjekke ut sjmannsbyen Rotterdam. Vi var nok litt forsiktig heldigvis, for vi startet ut med Coca Cola og is i et glass. Men vi gikk videre og fant et strre sted med mye folk og ikke minst mange jenter. En av guttene som var med var fra Oslo, han var over 17 r og nrmet seg vel 18. Han var nok den mest "verdensvante" av oss tre og foreslo at vi skulle smake p det Hollandske let. Som sagt s gjort og plutselig hadde jeg en halvliter forran meg p borde. Jeg hadde jo erfaringen fra mitt tidligere besk ombord p den tyske bten friskt i minne, s jeg var litt skeptisk, men lot det st til. Jeg konsumerte halvliteren sammen med de andre to. Jeg syntes ikke det var godt s det tok sin tid for meg. Men det er klart, etter en halvtime og en halvliter innabords s ble man jo i storform. Det gikk fort bli verdensvant! Jentene der inne var usedvanelig vennlige og gjorde seg veldig likendes. Dette var livet! Jeg forstod jo ikke dengang at de i virkeligheten var ansatt av establisementet for pne lommeboka vr. De ville ha oss til spandere drinker p dem. Noe vi var veldig villige til. Det skulle vise seg at det gikk veldig hardt utover mine ti gulden - og det litt brennfort! Enda s billige drikkevarene var. Mener huske at prisen jeg betalte for min halvliter var mindre enne en halv gulden. Ingenting s galt at det ikke var godt for noe. Da pengebeholdningen min var redusert til bare noen sm mynter og jentene forsvunnet, var det bare begynne p veien tilbake til sjmannshotellet. Da er sjmannslivet en srgesang! Ingen flere utskeielser for min del fr bten ankom kaia. Dette var bare en forsmak p hva som senere kom, men jeg hadde da lrt meg noen nye realitetsrutiner.

Her har eventyreren blitt 17 r og ukysset - som jungmann ombord i M/T Sommerstad 1962. Foto: Personlig arkiv

Av Chris Overgaard Sverkmo

covergaard()me dot com

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

enlivsreise

enlivsreise

72, Namsos

Fortellinger fra en ekte vagabond sitt livslp - still going strong. For ikke skape undig press p personer og ting som omtales i bloggen, har jeg valgt skrive etter sjangeren for en dokumentarroman.

Kategorier

Arkiv